Tall fra SSB viser at hyttemarkedet har endret seg i form av en økning i antall hytter og at hyttene bare blir større og større. For 37 år siden, i 1983, var gjennomsnittsarealet på fritidsboliger på 62,2 kvm. I 2020 hadde dette tallet økt til 89,6 kvm.
Antall nye hytter per år økte voldsomt i samme periode. I 1983 ble det bygd 1.600 nye hytter. Satt sammen med gjennomsnittsarealet fra samme år gir det oss en grunnflate like stor som 30 bygninger på størrelse med det norske Kongelige slott.
Til sammenligning var tallet i 2020 på 6.687 nye hytter – hele 180 slott.
Nye hytteeiere
En eldre artikkel fra SSB omtalte den typiske hyttekjøper i 2013 – og her fremgikk det at 62% av hyttekjøperene var i aldersgruppen 40- 60 år. I aldersgruppen over (60 -69) fant man 11% av hyttekjøperne.
I en gratis e-bok for lokalt næringsliv fra Nyli AS omtales det vi i dag ser er en voksende majoritet av fritidsboligeiere – nemlig barna til de ovennente hyttekjøperne. Dette er da hyttekjøperne fra 2013 sine voksne barn, som overtar eller disponerer fritidsboligen sammen med egen familie. Hytteeierne har altså gått fra å være middeladrende par til barnefamilier.
Denne overgangen er også en av årsakene til at enkelte områder har vokst seg til store landskjente hyttekommuner, mens andre ikke har tatt like stor del av kaken. De nye hytteeierne søker seg til områder der det er et velutviklet lokaltilbud i form av opplevelser, aktiviteter og muligheter for dagsturer både til fots, på ski eller i bil.
Det skjer mye på 37 år
I 1983 begynte Willoch-regjeringen sin andre periode, vi fikk tekst-TV og musikalen Annie hadde premiere. Mye har skjedd siden den gang, og det er tydelig at både nordmenns oppfattelse av hvordan en hytte skal se ut, beliggenhet og størrelseskrav har endret seg betraktelig.
I SSB sin rapport kommer det likevel fram at det største bykset i antall nye hytter begynte for fem-seks år siden, og pågår fortsatt. Fritidsboligmarkedet er kontinuerlig i endring – og stadig flere velger å oppfylle hyttedrømmen.
